Welcome to our website

Lorem ipsum eu usu assum liberavisse, ut munere praesent complectitur mea. Sit an option maiorum principes. Ne per probo magna idque, est veniam exerci appareat no. Sit at amet propriae intellegebat, natum iusto forensibus duo ut.

Hvordan spare penger på dagligvarer

For en tid tilbake var jeg i en middag med noen andre fra min bransje, og maten de hadde stelt til var eventyrlig god. Det er nærmest en konkurranse eller i hvert fall rivalisering i vennekretsen for å se hvem som greier å lage den beste maten med de mest sofistikerte ingrediensene og teknikkene. Jeg skal på ingen måte beklage meg over disse små tevlingene, for fra tid til annen gir de meg muligheten til å smake noe som er annerledes og fantastisk godt.

Selv liker jeg også god mat. Praten kom over på hva man kjøper i butikken, og hvor mye man bruker på det. Jeg sa, litt skamfull fordi jeg følte at jeg utpekte meg selv som en som sløser, at jeg noen ganger svir av et par tusen i uken på mat. Det syntes jeg var mye, tatt i betraktning at jeg har bare har en ganske liten familie.

Men de andre var rystet. En hel familie som bare bruker et par tusen i uken på mat? Ja, og som regel er det jo mye mindre, erklærte jeg med undring. For snart kom det frem at mine venner og bekjente brukte mye mer på mat enn det jeg og min familie noen gang hadde gjort.

Nå skal det sies at disse vennene i flere tilfeller også ellers bruker penger på en annen måte enn det jeg gjør og anbefaler på denne bloggen. De tar ut store lån for å kjøpe ny bil, kjøper de feteste syklene som koster både tretti og førti tusen, og bor gjerne på femstjerners hotell når de er i utlandet. Sånn sett burde det kanskje ikke vært så overraskende at de også brukte mye penger også på mat.

Alle vet jo at det er dyrt å kjøpe mat i Norge, men det betyr ikke at totalsummen alltid trenger å være avskrekkende. Spørsmålet er hvor mye man egentlig trenger å bruke. En rask kartlegging viser at mange familier i Norge bruker over 15 000 i måneden på dagligvarer, og blant mine kjente med særskilt luksuriøse vaner fantes det eksempler på at de brukte mer enn 20 000 på mat! Da tar vi også med de pengene som de bruker til å gå ut å spise, som nesten uten unntak er veldig dyrt i Norge.

La oss si at familien din bruker 15 000 kroner i måneden på mat, og du ønsker å redusere det til 6 000 kroner. Da har du spart 9 000 kroner bare på en måned, og kan spare over 100 000 i løpet av et år! For mange kan det faktisk virke som utgifter til mat er det største hinderet for at de skal lykkes med sin privatøkonomi. Husk at

Men så spørsmålet: er det realistisk for en liten familie å bruke 6 000 kroner i måneden på mat? Ja, det mener jeg faktisk. Det er 200 kroner dagen. For 200 kroner får du veldig mye av for eksempel poteter, søtpoteter, ris, pasta, gulrøtter, kål, løk, bananer, matolje, egg, müsli og melk. Hvor dyrt er det egentlig med risengrynsgrøt eller pannekaker en gang i blant? Det som koster penger er godteri, alkoholholdig drikke, ferdigvarer, kjøtt, og mer eksklusive råvarer. Unngå disse, og få en helt ny økonomi!

Mer

Hvordan dele med andre når du lykkes finansielt

Hvis du har mer penger enn du trenger, kan det være en god idé å gi noe av det vekk til andre. Da tenker jeg ikke på den store og til tider upålitelige staten som skriver en stor regning over skatteseddelen og så omfordeler etter eget forgodtbefinnende. Jeg snakker om å gi til organisasjoner og veldedige formål. Et nyord som er i vinden er effektiv altruisme, det vil si at man får hjelp til å finne ut hvordan man kan være mest mulig effektiv med pengegavene sine. Selv har jeg etter hvert gitt bort betydelige summer på denne måten og føler at jeg personlig har hatt stort utbytte av det.

Før jeg begynte med dette, hadde jeg i praksis lite erfaring med å hjelpe andre utenfor min egen krets av familie og venner. Derfor var det vanskelig å forutsi hvordan dette skulle gå. Jeg har opparbeidet meg en beskjeden formue gjennom hardt arbeid og kloke investeringer, og da frykter man gjerne at det ikke vil være så morsomt å bare gi vekk pengene igjen. På den annen side har jeg med alderen blitt mer og mer klar over at det å gi livet mening krever noe mye mer enn penger og materielle ting. Det er kanskje særlig dødsfall i familien og vennekretsen som har fått meg til å reflektere over dette. Var livet mitt på vei i en for egoistisk og fryktsom retning, og kunne jeg gjøre mer for å hjelpe andre som ikke har de samme fordelene som meg selv?

Jeg understreker ofte betydningen av å gjøre sitt beste for å bli et bedre menneske, og jeg forsto etter hvert at det også innebar å gjøre mer for andre, selv de jeg ikke kjente. Men for å være dønn ærlig: det å gi bort penger er faktisk slett ikke så enkelt som man skulle tro. Det er i praksis blitt vanskeligere å gi dem bort enn å tjene dem, i hvert fall når man etter hvert har blitt vant til at pengene strømmer inn nærmest automatisk. Du har de gode vanene, du har et flertall av relativt sikre investeringer: da er inntektsstrømmen mer eller mindre sikret. Alt er så på skinner at man ikke lenger trenger å ta mange tunge beslutninger om kroner og øre.

Men når man begynner å gi bort penger, dukker plutselig de vanskelige beslutningene og prioriteringene opp igjen! Og først av alt må man takle utfordringen med frykt – frykten for å ha mindre penger som man kanskje har båret på gjennom store deler av livet. Når man har en sikker og god økonomi er denne frykten ikke lenger så reell eller rasjonell, men den ligger i bakhodet. Dette gjør også at man blir ekstra redd for å gi til feil formål.

Det er her jeg føler konseptet effektiv altruisme har vært til stor hjelp. Den gir deg modeller og utregninger du kan bruke til å se hvor mye hver enkelt donasjon egentlig monner. Så gjenstår det bare å velge en eller flere organisasjoner med siktemål du kan identifisere deg med, og så er du i gang. For meg har denne prosessen vært veldig givende.

Mer