Nina Karin Monsen • nina.karin.monsen@online.no • © 2009  

Nina Karin Monsen

Statsstipendiat, Fag- og skjønnlitterær forfatter.

NINA KARIN MONSEN

Tekster:

 

Tale: Fritt Ords Pris 05.05.09

Debatt i Dagen Magazinet: Svar til Octay Dahl 06.05.09

 

Debatt i BA: Svar til Friele 15.05.09

 

Bok: Kampen om Ekteskapet og barnet. Fra kap 3.

Hei, det er lenge siden jeg har skrevet her - men nå er jeg i virksomhet igjen. Nye opplysninger: Vi har startet en forening: For Sant Ekteskap, den skal følge klagesaken i Strasbourg der 542 ektepar nå står som sakssøkere, og deretter arbeide med saken når vi omsider får reise den her i Norge. Når vi får rett til rettferdighet og likebehandling som gifte fra før 2009. Interesserte kan melde seg inn til meg, alle kan være med, men bare gifte fra før 2009, kan taes inn i saken i Norge. Bruk min epostadrresse: nina.karin.monsen@online.no, eller adresse: Lønborglien 195, 5039 Bergen. Send med egen epostadresse. Det koster 200 kr. pr ektepar, 100 kr. for enslige. Vi har opprettet en konto: 3624.30.45856. Vi vil bli mange tusen ektepar.

 

Her følger mitt foredrag i Oslo Symposium, 24.03.11.

 

 

Nina Karin Monsen: For sannhet og rettferdighet. 1)

 

Ekteskapsdebatten jeg har deltatt i siden 2007 har vært lærerik og givende, men også utmattende. Fritt Ords Pris 2009 var en stor glede. For en oppsummering av den filosofiske, logiske og juridiske argumentasjonen henviser jeg til min bok: Kampen for ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser (2009).

 

Tittelen på den hittil siste boken min Inn i virkeligheten, min vei fra humanetikk til kristen tro (2010), ble forstått av en anmelder som provoserende. Det er et stempel noen gir meg, at jeg vil provosere. Men tittelen er en presis beskrivelse av det faktum at troen fører oss lenger inn i virkeligheten, og at vantro fører mennesker bort fra virkeligheten. Det gjelder også vantroen når det gjelder mennesket.

 

Jeg er personalist (se min bok: Det elskende menneske, person og etikk 2000). Personbegrepet springer ut fra et kristent menneskesyn, Jesus er personen. Gud er den høyeste person. Vi er skapt som personer, vår personlighet er gudegitt, i likhet med vår kropp og sjel. Personen er det kjærlige, verdige, rettferdige og sannferdige mennesket, en mulighet for alle, et rom alle kan gå inn i, når de vil. Omvendelse er å bli seg selv som person.

 

Vi mennesker er Guds og Jesus redskaper og hjelpere, vi skal hjelpe til med å skape det gode og slåss mot det onde. Syndefallet er ikke noe kristne skal jamre over, de skal takke. Det ga oss anledning til å bli levende, virkelige og velgende mennesker som kan bety noe helt avgjørende akkurat der vi til enhver tid befinner oss.

 

Vil vi være oss selv som personer, være menneskelige, er det ikke minst vår oppgave å snakke sant og stå for sannheten, på den best tenkelige måte, for å øke det naturlige gode i verden og minske det onde.

 

Vi lever nå i en tid der uvirkeligheten dominerer, løgnen råder, vantroen er intellektuell mote. Vi står ovenfor den største kulturkrisen noensinne i kristenhetens historie:

 

Menneskesynet er kontrollert av reduksjonister og dekonstruksjonister. De har pakket ut barnet, og der fant de ingen person. Derimot fant de en flytende substans, noe plasmaaktig som voksne kan eksperimentere med som de vil. Dette reduserte plasmamennesket trenger ikke far, ikke mor – det trenger bare en livmor og bli født.

 

Uansett om moderne mennesker erkjenner Guds eksistens og sin egen eksistens som person, vil de møte det naturlige onde og det naturlige gode i sin egen virkelighet.

 

I vårt samfunn finnes det mye av det naturlige onde. Enhver kvinne har siden 1978 kunnet fjerne sitt eget barn inntil 12 uke, uten å måtte gi noen annen form for begrunnelse enn sine egne negative følelser om fremtiden. Før ble det i hvert fall gitt en slags begrunnelse, selv om mange leger ikke likte ansvaret som hvilte på dem. Norge har lenge vært rikt nok til å ta seg av alle sine barn.

 

Nå vil AP innføre ultralyd i 12 uke, og utvikle enda flere negative følelser i moderne kvinners bevissthet om barnets fremtid. Det finnes en del barn som ikke er et bidrag til nasjonalbudsjettet.

 

Men AP vil også ha kvinneegg til salgs, tilbudene på barnemarkedet skal stadig forbedres. Anniken Huitfeldt anser ethvert konstruert barn som et bidrag til nasjonalbudsjettet, sa hun i forgårs. Da snakket hun om barn som er avlet frem, sæden er renset og egget høstet med omhu, selgerne av menneskemateriale er sjekket for sykdommer, mangler og svakheter.

 

Ett av de største problemene med venstresosialister og liberalister er at de ikke snakker ut fra den personlige virkeligheten de selv befinner seg i. Gro Harlem Brundtland som var aktiv for morsbestemt abort, skriver i en av sine egne bøker at hun selv aldri ville ha tatt abort.

 

Den nye ondsinnete etikken der barn stadig får reduserte og svekkede menneskerettigheter, er i prinsippet bare for andres barn. Dette er enslige kvinner med ubestemt seksuell praksis, homofile, lesbiske, eldre kvinner og menn. De tilbys barn med reduserte menneskerettigheter. Men fødemødrene kan få et stort marked også blant karrierekvinner i politikken.

 

Man skaper bevisst og planlagt en ny sosial kategori far -, mor -, og foreldreløse barn, resultat av individers eksperimentlyst og behov, og kaller dette for nestekjærlighet og uselviskhet.

 

Sannhet

 

Min oppgave de siste fire årene har vært å snakke sant om virkeligheten selv om stortingsflertallet, og toppeliter i det politiske og det religiøse liv løy og stadig fortsetter å lyve.

 

Sannheten er vårt viktigste og eneste redskap til virkeligheten. Der løgnen begynner, der begynner det naturlige onde. Det irrasjonelle blir det rasjonelle, det unormale det normale, det gode det onde.

 

Dette gjelder spesielt sannheten om ekteskapet, familien, kjærligheten, det grunnleggende forholdet mellom mann og kvinne og det felles barnet. Dette er og vil alltid være samfunnets grunnfjell.

 

Følgende er sant og vil alltid være sant: Bare heterofile har bruk for ekteskapet, ekteskapet har bare bruk for heterofile. Ekteskapet var menneskehetens første rettsinstitutt. Det er kun heterofili som behøver lovreguleringer, ettersom kun heterofile fullbyrder samleie og kan få felles barn. Nå er ekteskapet redusert til en seksuell moteretning.

 

Det gamle ekteskapet var regulert i forhold til alder, og kan kalles for myndighetsekteskapet. 18 års grensen gjaldt, hvis ikke måtte man ha samtykke fra foreldre eller fylkesmann.

 

Den nye ekteskapsloven, endringslov nr. 53/2008, er først og fremst regulert i forhold til kjønn. Loven bygger på løgner og irrasjonelle ideer om seksualitet og familie.

 

Denne ekteskapsloven førte til følgende endring i barnelovens § 4 a: Et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Barneloven bryter nå med FNs barnekonvensjon, selv om den ble ratifisert av Norge i 1992. Det igjen betyr at den endrede ekteskapslov bygger på bioteknologisk polygami og barnemarkedet. Uten et barnemarked kan homoseksuelt praktiserende individer ikke konstruere seg barn.

 

Den nye familielovgivningen fra 2008 er full av løgner og vrangforestillinger. I Lovdata på nettet heter det at denne endrede ekteskapsloven kan føres tilbake til ekteskapslov av 1745, til forordninger av 1775, og reskripter fra 1747 og kirkeritualene fra 1685.

 

De rød – grønne har altså forfalsket ekteskapslovens historie. Det har aldri tidligere eksistert en slik ekteskapslov som Norge nå har. Det kan derfor ikke ha noen historie. Den er noe nytt i historien. Ingen kirkeritualer, forordninger eller reskripter har noensinne hatt kjønn som en betingelse for ekteskapet, eller akseptert at barn gjøres farløse/morløse med statens hjelp. Endringslov nr. 53/2008 er en forfalskning av den gamle ekteskapsloven. La oss heretter bruke betegnelsen den forfalskede ekteskapslov, det er lovens rette navn.

 

Lovgiver – stortingsflertallet - påtok seg sommeren 2008 radikalt nye oppgaver: Man regulerte alles privatliv, tanker, følelser og verdier, oppfatning av rett og galt, godt og ondt, normalt og unormalt. Stortingsflertallet gikk rett inn i seksualitetens innerste vesen – og løy om den. De løy om barnets medfødte erfaring av far og mor, de lyver om kjønnets betydning for ethvert menneske.

 

Lovgivningen stemmer nå overrens med en ondsinnet, privat og irrasjonell forestillingsverden. Den refererer ikke til sannheten om iboende, kjønnsforskjeller, familiens evige realitet og personens verdighet. Den beskytter ikke barnet. Barn har krav på en lovgivning som beskytter dem, og deres personverdighet. Det har de ikke nå.

 

 

Hvorfor?

 

Hva var hensikten med disse løgnene?

 

Hensikten var ikke hensyn til seksualitet. Å regulere homoseksuell praksis er unødvendig, ettersom den består av mer eller mindre gjensidig og fiks onani med en av samme kjønn. Ingen har funnet på å ville lovregulere onani for heterofile.

 

Det kan ikke begrunnes i barns behov. Å stjele ved hjelp av lovgivningen far eller mor fra et barn er også unødvendig, ettersom alle barn har en far eller mor. Man kan ikke stjele det som ikke lar seg stjele. På en eller annen måte kan og vil barnet finne hjem til far og mor. Vi vil se nye teknikker oppstå om kort tid.

 

Hensikten var heller ikke likestilling. Man kan ikke likestille to fenomener som er motsetningsfulle og i selve sitt vesen ulike. Hensikten var å gi homofile makt over samfunnet, de kristne, og spesielt Den Norske Kirke. Man vil plassere homofile utenfor den demokratiske dialogen og gi de som ønsker det rett til å lyve om virkeligheten.

 

Anførerne har nå postulert at homoseksuell praksis er medfødt, og altså ikke konstruert. For dem er det heterofilien som er konstruert og ikke medfødt. Men alle mennesker har en heterofil grunnstruktur. Homoseksuelle kan ikke gjøre noe med hverandre som ikke heteroseksuelle kan, men heteroseksuelle kan fullbyrde samleie. De er altså mest avansert, om dette er en konkurranse i erotisk kunst.

 

Fra postuleringen om det medfødte ved homoseksuell praksis, kan man derimot begynne å lete etter de som skjuler seg. Praktiserende homoseksuelle er i dag ikke mange, de utgjør bare 1 % av befolkningen.

 

Bevegelsen trenger altså rekrutter. Derfor skal barn og unge lyves for. Barn i barnehager og skoler skal lære at homoseksuell praksis er naturlig og vanlig, til tross for at det er meget uvanlig. Barn og unge skal bli kjønnssensitive, hvilket vil si mottagelige for homoseksuell praksis, og ikke kjønnsstereotype, hvilket vil si lukket for denne praksis.

 

Barn og unge skal lære å betvile grunnleggende biologiske sannheter. Homoseksuell praksis, gjensidig onani med en av samme kjønn, skal ingen stille spørsmål ved. Ingen skal heller snakke om alle de sykdomstilstander som følger med iherdig utøvelse av denne mangelfulle seksualiteten, eller om omfattende promiskuitet og rusmisbruk. Det skal ties om skam, skyld og synd.

 

Hensikten er å innføre nye moter i seksuallivet. Det kan bli moter som det kan bli vanskelig å kvitte seg med i en kultur der relativistisk og svak tenkning er moderne. Følelsene er på fremmarsj, først og fremst sentimentalitet og selvmedlidenhet, de mest livsfarlige av alle følelser. Av dem blir det mange problemer.

 

Naturligvis er det mye irrasjonelt i mange liv. Men det irrasjonelle og det naturlige onde skal ikke være grunnlag for familielovgivningen, hverken i Norge eller andre land. Om kristne kunne snakke sant om familielovgivningen kan denne ene saken samle kristen Norge og redde nasjonens fornuft.

 

 

Realiteten

 

Men situasjonen nå er at få tør å snakke sant og åpent. Den kristne majoriteten er fratatt sine menneskerettigheter. En bølge av kristenforakt skyller over Europa og Vesten. Kristne fremstilles ikke lenger i media som personer med samme menneskeverd som ikke – kristne. I det moderne samfunnets mediaøyne er kristne en slags vantro som kan forfølges, trakasseres og sjikaneres. I Vesten som i muslimske land.

 

Forfalskningen av ekteskapsloven er bare ett eksempel på denne trakasseringen. Mens både partnerskapsloven og den gamle ekteskapsloven krevde samtykke fra begge partene, var det kun partnerne som fikk rett til å samtykke til forfalskede ekteskapslov, en lov som var skreddersydd for dem.

 

Bare 31 % av partnerne ga sitt samtykke i 2009. Enten fordi endringen ikke har rettskonsekvenser for dem eller fordi de heller ikke liker løgner. Jeg håper på det siste.

 

Ektepar ble ikke spurt om de ville overføres til den forfalskede ekteskapslov. Det er både ulogisk og diskriminerende. Hele poenget med endringslov nr. 53 var å oppheve en påstått ulikebehandling av gifte og partnere. Og så ulikebehandles de som loven ikke var skreddersydd for, gifte fikk ikke samtykke til overføringen. Forklaringen er at enten turde ikke stortingsflertallet eller så forsto de ikke poenget med sin egen lovgivning. Deres hoder er overkjørt av likhetsfanatismen.

 

Norges Høyesterett har indirekte innrømmet at det har skjedd noe underlig i lovgivningen. I Høyesteretts kjennelse der vår stevning ble avvist heter det: ”Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende partene ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap.” Her avslører dommerne at også de mener at endringsloven inneholder to vidt forskjellige ”ekteskap”, et likekjønnet og et ulikekjønnet ”ekteskap”.

 

Norske jurister er vanligvis rettspositivister, hvilket betyr at de aldri forholder seg til virkeligheten om de ikke tvinges til det. Sannheten er ikke interessant nok. Virkeligheten er langt der ute, om den i det hele tatt eksisterer. Men når det finnes to ”ekteskap” også for høyesterett, er det opplagt at det også finnes for oss andre. Betegnelsen likekjønnet ekteskap hører ikke hjemme i høyesteretts uttalelse, ettersom loven skulle gjøre ekteskap og partnerskap like.

 

Selv høyesterett som tenker usant må altså operere i det gamle tankeuniverset for å uttrykke seg presist. Selv høyesterett som er villig til å lyve på vegne av stortingsflertallet og homolobbyen klarer altså ikke å unngå å tenke sant.

 

Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor to høyst ulike grupper – ektepar og partnere - som skulle behandles som like, ble ulikebehandlet i dette spørsmålet. Loven som skulle likestille, ble en lov som diskriminerte majoriteten av befolkningen.

 

Å gi både ektepar og partnere rett til å takke nei, ville vært å utvise respekt for ekteskapslovens syn på ekteskapets gyldighet: kun personers frie vilje gjør et ekteskap gyldig. Departementet selv anser helt klart det gamle ekteskapet og partnerskapet for å være identiske rettslige lover. Det heter i den forfalskede ekteskapslov: § 95.

 

”Et registrert partnerskap har … samme rettsvirkninger som et ekteskap.”

 

 

Kamp mot kristne

 

I all hovedsak er den forfalskede ekteskapsloven uttrykk for et ønske om å tilføre kristne et banesår som kristendommen ikke kan overleve.

 

Man unnlot å sette et riktig og presist navn på loven og klargjøre det historiske skillet mellom den monogame, kjærlighetsbaserte, biologiske familie og den planlagte, polygame, konstruerte familie der i prinsippet alle barn av lovgiver blir fratatt rett til far, mor eller begge.

 

Man støttet det irrasjonelle, uvirkeligheten og løgnene.

 

Frihets - og likhetsbegrepet ble revet løs fra den personlige virkeligheten. Venstresosialister har aldri virkelig forstått hva disse kristne begrepene står for:

 

Frihet er retten til å leve som en selvstendig, verdig og elskende person. Likhet er retten til ikke å være en ting, et dyr eller en slave, men være en selvstendig, verdig og elskende person i fellesskapet. Ikke noe annet. Menneskerettighetene kommer fra Gud og Bibelen, ikke fra AP, SV eller liberalistene.

 

Det er bare irrasjonelle individer som vil være absolutt frie – et liv i absolutt frihet er et liv i ekstrem avhengighet av øyeblikkets impulser og kroppens instinkter. Det er bare irrasjonelle individer som ønsker hundre prosent likhet, og derfor undertrykker alle forskjeller både på det indre og det ytre plan, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

 

Når konstruksjonistene hevder at kjønn er løst knyttet til det sosiale individet, hevder de samtidig at det fullbyrdede samleie mellom mann og kvinne ikke er skaperens ønske og vilje, og at barn hverken trenger sin mor eller far.

 

De hevder at barnet er en ting, et dyr eller en slave, ikke lenger en person. Familieslaver, kaller konstruerte barn seg selv.

 

Her blir den inhumane og hjerteløse konsekvensen av den forfalskede ekteskapsloven tydelig: Barn er nå vedtatt i norsk lov som gjenstander som de voksne kan disponere fritt over alt etter som hvem som skal være deres såkalte foreldre.

 

Barn er blitt fratatt både frihet og likhet. Barnets status er blitt vilkårlig. Det gjelder ethvert konstruert barn. De kan nå produseres som et avlsdyr, en vare – helt uten kjærlighet og begjær. Det skjer i statens regi og med lovgivers vilje. Det skjer på et marked.

 

Det har pågått en aktiv kamp mot kristendommen over mange tiår, spesielt har kommunister, sosialister, ateister og medlemmer i den rød – grønne regjeringen vært aktive. At de raserte ekteskapet er deres siste seier. Skolene og kristnes rettssikkerhet er neste.

 

Karita Bekkemellom skrev i sin bok Mitt røde hjerte (2009): ”Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet. … Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte et felles liturgi for alle ekteskap… Jeg var villig til å bruke rå politisk makt til å tvinge kirken til fornuftige synspunkter. …

 

 

Det var hele stortingsflertallet villig til! Biskop Solveig Fiske følger nå opp, også DNKs preses Helga Haugland Byfuglien ønsker å praktisere irrasjonalitet og vantro.

 

 

Toleranse?

 

De gifte fra før 2009 som virkelig støtter den forfalskede ekteskapsloven for sin egen del burde kreve å få gjøre det åpenlyst og offentlig.

 

Vi andre som støtter barns menneskerettigheter og sannheten om familien og mennesket som person, burde få anledning til å si åpent nei til en avtale vi ikke har samtykket til.

 

Våre grunner er meget aktverdige: Den forfalskede ekteskapsloven kan skade barn, ødelegge den kristne moral og forvrenge virkeligheten i tiår fremover.

 

Noen burde være i stand til å forklare oss hva som er galt med å ville beskytte familien slik den er i virkeligheten og alltid vil være, og slik Gud har skapt den? Hvorfor skal det fremstilles som umoralsk? Hva er galt i å beskytte barnet?

 

I FNs barnekonvensjon skal barn sikres rett til, umiddelbart etter fødselen, navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold.

 

Hva var galt med det?

 

Nesten hundre år etter de Castbergske barnelover (1915) der barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv etter far har norske barn mistet sine selvfølgelige rettigheter som personer.

 

 

Rettssaken

 

Tilslutt noen ord om rettssaken syv ektepar reiste mot den norske stat i september 2009. Saken ble avvist av rettsapparatet. Vi har innlevert en klage til menneskerettsdomstolen i Strasbourg i desember 2010 (EMD) for å kreve rett til å reise sak i Norge. Vi henviser til vår menneskerett, rett til rettferdighet (right to justice).

 

Antall sakssøkerektepar er nå 542. Dom forventes om ett år eller to. Det er en selvfølge å kunne reise sak i et demokrati – hvorfor skulle ikke vi?

 

Noen av oss har startet en forening For Sant Ekteskap, der alle kan bli medlem. Vi håper på å bli mange tusen når saken kommer opp, - 50 tusen protesterte i 2008 mot den forfalskede ekteskapsloven. Foreningen For Sant Ekteskap skal ha som oppgave å følge saken til den er vunnet i Norge.

 

Søksmålet gjelder: 1) Vurdering av ekteskapets gyldighet og samtykkets betydning for et gyldig ekteskap. 2) Rett for ektepar, gift før 2009, til å samtykke til endringslov nr.53/2008, og rett til å beholde den gamle ekteskapslov, altså krav om likebehandling med partnerne som fikk rett til å samtykke på nytt til en lov uten rettslige konsekvenser.

 

Det skal bare et nytt stortingsflertall til for å få reversert den forfalskede ekteskapslov. For å få regulert barnemarkedet, derimot, som nå er i sterk ekspansjon trengs det fornyelse i verdens tenkning om barns rettigheter. Ingen lovgivere synes foreløpig å være oppmerksom på mulighetene av øket menneskehandel, når det vokser frem et barnemarked der alt er tillatt.

 

 

 

1) Dette foredraget ble holdt 24.03.11, Oslo Symposium, arrangør Kristenfolket.

 

Ekteskap:

 

 

Hei, her kommer en del av mine artikler i forbindelse med ekteskapsdebatten - spesielt de som er litt eldre. Aller først forordet og innledningen til min bok Kampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser, 2009. Dette er et kampskrift, jeg håper mange vil skaffe seg boken og bruke argumentene herfra. Kristne har altfor lenge nøyd seg med å sitere fra Bibelen, og ikke oppdaget at svært mange toppolitikere i Norge ikke lenger interesserer seg for denne boken.

 

 

FORORD

 

Dette er ikke en bok jeg planla å skrive. Den har utviklet seg gjennom min deltagelse i ekteskapsdebatten det siste halvannet året (se referanseliste). Temaet har ikke villet gi slipp. Jeg måtte fullføre det regjeringen unnlot å gjøre, foreta konsekvensanalyser og andre analyser, basert på filosofi (personalisme, se mine bøker Det elskende menneske, person og etikk, 2000, og Det innerste valget, språk – tanke – mening, 2007), logikk og jus(s).

 

Hver artikkel kan leses uavhengig av de andre. Noen av artiklene er tidligere publisert i en litt annen form, alle er gjennomarbeidet på nytt. Man kan begynne å lese der man vil, av den grunn går en del argumenter igjen. Det gjelder spesielt argumenter som regjering og stortingsflertall underslo eller ikke oppfattet betydningen av.

 

Den nye ekteskapsloven fra 1.januar 09 vil endre vår forståelse av begrepene ekteskap, foreldre, barn, familie og slekt på en radikal måte – de gamle definisjonene er blitt forvist fra lovgivningen og gjort ugyldige. Homofile, sosialister og liberalister har tilranet seg definisjonsmakten over ekteskapet; de har ikke bare (…) avkristnet det, men det er blitt et redskap for radikalliberal familiepolitikk. (…)

 

Stortingsflertallet har ikke endret selve navnet ekteskapslov, det videreføres som om ingenting er hendt. I internasjonal privatrett vil jurister skille mellom ”marriage”, ekteskap, og ”same-sex marriage”, likekjønnet ekteskap. Vår ekteskapslov burde i følge internasjonale regler hete ekteskap og likekjønnet ekteskap, altså begge deler. Loven foregir å dekke både heterofiles realitet og homofiles. Men ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn, likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted (senere fremmed mann i mors sted). (…) Stortingsflertallet ønsker at vi skal stryke over det som ikke passer, men ved bruk av loven samtykker vi også i den delen vi mener er umenneskelig.

 

For å gjøre dette klart og tydelig, vil jeg i boken konsekvent bruke begrepet likekjønnet ekteskap om den nye ordningen. Den er utelukkende skapt for homofile og deres interesser av å kunne konstruere barn. (…). Løst snakk, skal ikke gjøre vår hukommelse svak og fjerne motstanden mot å la barn konstrueres uten far eller mor.

 

Denne boken er først og fremst skrevet for kristne og andre verdikonservative. Ingen argumentasjon hentet fra Bibelen eller tradisjonell kristendom nådde frem i denne debatten. Den ble ikke bare overhørt, men latterliggjort og fordømt. Den rødgrønne regjeringen, Landsforeningen for Lesbiske og Homofile, og stortingets flertall har ikke lyttet til den kristne befolkningen. Dialog var man ikke det minste interessert i.

 

Det er på tide at kristne og andre verdikonservative, samt mennesker som bruker sunn fornuft og ennå har sin virkelighetssans i behold, begynner å bruke den terminologi og tenkning som får gehør, nemlig menneskerettighetene (de er norsk lov) og respekten for personens frihet, også religionsfrihet. Ved hjelp av det kan kristne igjen rette ryggen og få sin verdighet tilbake, og enda viktigere, de kan med helt legitime og anerkjente argumenter reversere lovendringen og få det gamle ekteskapet tilbake. Ved denne loven har man villet likebehandlet homofile og heterofile, og (…) gitt homofile par anledning til å ”gifte seg”. (…). Nå skal i det minste ektepar fra før 1.01.09 likebehandles med (…) partnere (…) og ha samme rett til å samtykke og eventuelt si nei. At man samtidig som man krever likebehandling for homofile, ulikebehandler ektepar, vil bli en bumerang.

 

Situasjonen nå er at heterofile ektepar og kristne er diskriminerte. Partnere kan si nei til loven ved å la være å sende inn et skjema som ligger på internett. Ektepar blir ikke spurt. Da man i 1927 endret ektefelles formuesordning, kunne alle landets ektepar velge hvilken lov de ville leve under. (…)

 

Departementet vil hevde at denne nye loven ikke endrer økonomiske, materielle realiteter for ektepar. Men det gjør den heller ikke for partnere, allikevel har man respektert deres rett som personer til aktivt å samtykke for sitt eget vedkommende, og eventuelt si nei.

 

Loven endrer bare partnernes situasjon ved at de får en immateriell rettighet, de kan kalle sin relasjon for ”ekteskap”, de får ”copyrighten” til et ord som overhodet ikke samsvarer med den virkeligheten det enkjønnede paret befinner seg i. Ektepar taper den samme immaterielle rettigheten, og mister et ekteskap som er enestående både historisk og internasjonalt. Vi er nå alle plassert i det juristene i internasjonal privatrett kaller for likekjønnet ekteskap, ”same-sex marriage” i motsetning til ekteskap ”marriage”. En lov er spesielt ikke nøytral når den største gruppen diskrimineres på grunn av sin seksuelle legning og sin religion.

 

Om loven blir stående blir den et evig tema for fremtidens kirkeledere og politikere: Er det etisk riktig å overkjøre ekteskapet, den biologiske, kristne familie og det felles barnet? Er det etisk riktig å konstruere barn? Loven vil splitte det norske samfunn, ta mange krefter og mye energi bort fra mer presserende oppgaver. Det har alltid vært sosialisters mål å fristille individet til bruk for totalitære ideologier. Religionen er hovedfienden. Her har sosialister, liberalister og homofile Høyre, funnet hverandre, uten å se at de på ingen måte er på samme moralske side.

 

Stortingsflertallet forsto virkelig ikke hva de gjorde (Del I, 2). Heller ikke opposisjonen forsto hva loven innebar. Med den nye loven er heterofile, kristne ektepar og barnet fratatt (…) menneskerettigheter. Loven, som har tilbakevirkende kraft, gir alle gifte et felles problem, enten de forstår det eller ikke: Er deres eget ekteskap nå gyldig? Et ekteskap skal baseres på frivillighet og samtykke (II, 9) (…). Om man ikke hadde villet bruke likekjønnet ekteskapslov for å gifte seg, ja så er man ikke gift. Personens frihet er altså krenket (III. 21). Noen kan innbille seg at det finnes to ekteskapslover, den som er på papiret og den som nå er i eget hode. Men den som gjelder på papiret, gir grønt lys for homofile kvinner (…) til å konstruere barn. Det gjør ikke den loven vi giftet oss under.

 

Min motstand mot loven er ikke først og fremst begrunnet i at jeg tar avstand fra homofile. (…) I min barndom og ungdom var homofili et ikke – tema. På realskolen var der to gutter som skilte seg ut, de oppførte seg annerledes enn vanlige gutter. En av dem skrev et fint dikt til meg. Ingen behandlet dem dårlig, det jeg vet. De har senere blitt kjente kunstnere.

 

I min tid kvinnebevegelsen (III.11) hadde jeg en tid mange lesbiske venninner. En kveld var jeg og min mann gjest i et lite selskap. Ut på kvelden begynte en eldre kvinne plutselig å gråte, og ”tilsto” at hun var lesbisk. Hun hadde vært gift og hadde en halvvoksen sønn. Jeg gikk rundt bordet og trøstet henne, og fikk senere brev fra en av de andre gjestene, en homofil forfatter, som syntes at jeg og min mann hadde oppført oss så fint. Jeg ble noe forbauset over å få utdelt en karakter, ettersom jeg aldri har hatt spesiell interesse for menneskers seksualliv.

 

Det var ikke vanskelig å oppdage at homofile kvinner og menn hadde problemer med det annet kjønn. Jeg husker en ramse fra slutten 1970 – årene: ”Homo er gøy, hetero er bærsj.” En kvinne som fikk en samboer med en syv år gammel sønn, kalte gutten for ”den lille pikken der”. Gutten ble sendt til fosterforeldre. Forholdet ble visstnok ganske voldelig og tok slutt.

 

Mot denne bakgrunnen har det irritert meg at de homofile ofte utdeler, spesielt til den heterofile kristne befolkningen, moralske karakterer. Jeg kan ikke se annet enn arroganse i dette, og en benektelse av egne fordommer. De sitter så absolutt selv i glasshus.

 

Min motstand mot den nye ekteskapsloven oppsto først på grunn av stortingsflertallets misbruk av definisjonsmakten. Jeg anser meg selv, min mann og mine gifte venner, alle ektepar jeg kjenner, som fullt oppegående og godt skolerte. Vi er fullt ut i stand til å si ja eller nei til om vi vil subsumeres under denne loven. Jeg og min mann sier et klart og tydelig nei. Da oppstår mange mulige problemer, som for eksempel: Er vi da i virkeligheten skilt? Og hvem skal betale skilsmissekostnadene?

 

Men ettersom jeg forsto mer av lovens konsekvenser, skyldes min (vår) motstand nå ikke minst de konstruerte barnas situasjon. Den norske ”same-sex marriage”-loven ble koblet til retten å konstruere barn for homofile kvinner, både ”gifte” og samboende. Her går en grense. Politiske partier som gjør det mulig for homofile og single heterofile å skaffe seg (…) farløse barn, er totalitære på en hittil ny måte. En slik politikk er en skam og degradering av det menneskelige. Det er verre enn nazistenes oppfordring til SS-menn (Lebensborn) om å skaffe seg så mange barn som overhodet mulig, på grunn av den rasemessige overlegenheten man mente disse mennene hadde. Våre politikere utnevner nå i realiteten alle kvinner som moralsk overlegne i den grad at deres barn har nok med dem, og ikke trenger en far. Nå vil Høyre (St. Hanshaugen) og Aps Håkon Haugli, ha (…) rett for homofile menn til å frata barn deres mor.

 

Det er vesentlig å slåss mot retten til å la barn konstrueres uten fedre (eller mødre). Vi må starte en ny borgerrettighetsbevegelse for barnet som person, for dets menneskeverd og soleklare rett til å vokse opp med en far og en mor, uansett mors eller fars seksuelle orientering. Man ulikebehandler ikke barn i et demokrati for å likestille voksne (…) som er fundamentalt ulike, og aldri blir like(se del IV om Aksjon Ekteskap 2009). Denne bevegelsen vil komme alle barn til gode.

 

Mange tror at ”det er vanlig” med farløse barn. Men tre av fire barn vokser opp med både far og mor. Ett av to barn har foreldre som er gift. Fra september 09 får kanskje noen få hundre barn, medmor i stedet for far, en fremmed kvinne som er villig til å betale fars bidrag og slik hjelpe staten. Barnet blir medmors og hennes foreldres livsarvinger. Et fremmed barn kan ta gården på odel og arve familieklenodiene, om ikke man gir gaver og ordner med testamenter. (…)

 

Politikere bør og skal ikke gi lover som strider mot naturen. (…) De skal heller ikke foregi at de kan gjøre det eller at de har rett til det. Med denne loven lar de ironisk nok homofili være noe medfødt, mens familien blir betraktet som en gammeldags konstruksjon. Politikere har heller ikke rett til å styre språkbruk og logikk, sette samfunnskontrakten ut av spill, oppheve menneskerettighetene og krenke individets frie vilje. De skal heller ikke lage lover som legger grunnlag for mange rettssaker og endrer selve menneskesynet.

 

Menneskesynet er kanskje allerede radikalt endret. Byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H) skrev i Dagbladet 20.09.08: ”Selv kaller jeg meg kristen og homofil, men i det urbane miljøet jeg vanker, er det for lengst blitt lettere å få aksept for å være homofil enn å være kristen.” Hans mål er for øvrig kirkelig vielse også for homofile.

 

 

*

 

 

Å skrive om det likekjønnete ekteskap har vært irriterende, frustrerende og utfordrende. (…). Det er absurd å skulle argumentere mot det absurde, tøvete å argumentere mot tøv. Det er krenkende i et demokrati å måtte kjempe mot grove politiske løgner. Det var også krenkende å utsettes for sjikane og mobbing, mens lovlige demonstrasjoner pågikk. At en del kristne kan kjenne hat til homofile ble fremhevet av stortingsflertallet. Det kan være rimelige reaksjoner. Kristne har nå virkelig mistet sitt ekteskap, blitt fratatt en immateriell verdi, noe som har vært og er uendelig verdifullt for dem (oss). Med denne loven er alle barn blitt attpåklatter i de voksnes verden.

 

Journalister og bloggere dominerer de fleste debatter, også denne. På bloggene kan alle konstatere det manglende saklighetsnivået hos lovens forkjempere. Stortingsflertallet bør ta et kikk på hvem dets allierte er.

 

En blogger, kritiserer min hårfrisyre etter at han uten å spørre har lagt inn et bilde på internett; det blåste godt da vi holdt appell foran stortinget 11.juni 08. Han liker heller ikke min fine skinnjakke som er en tro kopi av en anorakk som ble brukt i førti-femti årene. Den er varm for mine revmatiske skuldre. Han kaller den for ”leather-hate”. En annen kaller meg for ”kristendåsa”. Noen bloggere på det homofile nettstedet Gaysir, hevder at jeg var imot partnerskapsloven. Jeg skrev ikke et ord om den. I likhet med den virkelige ekteskapsloven bør den fortsatt eksistere.

 

Mitt image er altså blitt konstruert som kristenfundamentalistisk. Alle som har vært imot loven har fått en syndebukkrolle i media. Mitt image er forøvrig lenge blitt konstruert i den retning, ettersom jeg i mange år har tatt standpunkt til moralske problemer. Det har lenge vært politisk ukorrekt å gjøre nettopp det. Moral, er noe borgerlig og hører følgelig til på høyresiden, sier (…) radikalliberalerne. Det sier jo sitt om dem.

 

Her er noen relevante fakta: Jeg er døpt i Den norske kirke, men ikke konfirmert. Mine foreldre var medlemmer i Humanetisk forbund. Jeg meldte meg ut av statskirken i 1962, var noen år (…) selv medlem i Humanetisk forbund, og holdt bl.a. konfirmasjonstale i Oslo Rådhus i 1980. Jeg meldte meg ut av forbundet fordi jeg syntes det var sekterisk, dogmatisk og irrasjonelt. Der hadde man et religiøst forhold til naturvitenskapen og Big-Bang.

 

Mitt syn på ekteskapsloven har vært preget av min familiebakgrunn og (…) arbeidet for kvinners likestilling. Jeg har vært samboer, er nå gift for annen gang, har ikke skiftet navn, og har alltid forsørget meg selv. Begge gangene giftet jeg meg borgerlig, i all hovedsak fordi hvit brud og kirkebryllup var en fjern tanke. Jeg har aldri vært imot skilsmisse, noe journalisten i Dagbladet (Magasinet 26.06.08) forsøkte å lage et nummer av. Tvert imot har jeg alltid ment at ektepar som forsurer livet for hverandre bør skilles jo før jo heller. Jeg har også alltid ment at både kvinner og menn bør vurdere om de passer som foreldre før de får barn.

 

Men jeg tror på Gud. Jeg har tenkt på meg selv som en typisk lutheraner som står alene med Gud. I dette spørsmålet tenker jeg nå annerledes. Kirken og det kirkelige fellesskap er avgjørende for samfunnsutviklingen. Jeg tenker med gru på den dagen alle er blitt humanetikere, ateister eller hedninger, og ikke gjør annet enn å gå på kafeer, konserter og henge på festivaler. Nå kan den økonomiske krise endre bildet radikalt. De evige verdier kan bli moderne igjen.

 

Politisk sett har jeg befunnet meg oftere på venstresiden enn på høyre. Noen år i 70-årene var jeg medlem av SV. Jeg var med og startet nyfeministene i 1970 og skrev for fri abort. Nå ser jeg en klar linje fra retten til mors (alle kvinners) selvbestemte abort, til mors (alle kvinners) rett til å konstruere seg et barn. At single og homofile kvinner og menn skulle begynne å lage planlagte (…) farløse og morløse barn, var den gangen utenfor vår forestillingsverden.

 

Allerede på 1970-tallet begynte mange kvinnesakskvinner å ta lett på skilsmisse. Av den første nyfeminist gruppen på åtte-ni medlemmer, var en allerede skilt, tre skilte seg etter få år, en ble enke; alle er senere blitt skilt.1970-tallet var en tid for egotripper, utagering og ekstrem individualisme. Ekstreme politiske grupper vokste frem. AKP-ml og 68-åtterne er stadig av interesse for media. Disse gruppene har alltid bekjempet det de kalte for borgerlige verdier, hvor familien sto i sentrum. Oppløsning av familien har lenge vært et mål, (…) radikalliberalerne vil ha et isolert og ensomt individ (…), for å kunne manipulere det bedre.

 

Jeg begynte forøvrig å kritisere kvinnebevegelsens utvikling allerede i 1979 og også senere da statsfeminismen ble mote. Det skulle straffe seg; jeg ble ikke lenger invitert til å holde forelesninger ved filosofiske institutter og kvinneforskningssentra i Skandinavia, noe jeg hadde gjort i mange år til da. (Men jeg har alltid vært invitert andre steder.) Som noen kjenner til, er jeg nå og da blitt angrepet diverse ganger (…) av forskjellige feminister, spesielt den harde kjernen av kvinnesakskvinner i Norsk Kvinnesaksforening. (…) Jeg er den som blir kalt for kontroversiell. I 2007 kom det et ekko av disse angrepene i Morgenbladet i forbindelse med min artikkel om Berit Ås sitt misbruk av Ingjald Nissens begrep hersketeknikk (Morgenbladet 31/08-08). (III,11)

 

I midten av 1990-årene ledet jeg en forening mot muslimsk fundamentalisme, spesielt rettet mot kvinnens stilling i Iran, IFAF. Det var ikke mange som ville bli medlem. Foreningen ble lagt ned etter tre-fire år.

 

I 2005 ble jeg spurt om å sitte i prinsipprogramkomiteen for Venstre. Jeg trakk meg fra komiteen halvveis ut i arbeidet. Men Trine Skei Grande hevdet i Blikk nr. 2, 2008, at jeg hadde trukket meg fra arbeidet i komiteen før den begynte. Jeg skulle også bare ha blitt spurt fordi Venstres ledelse ville ha noen som utfordret dem, for å ”røyke ut meninger som mange har, men som ikke alle tør si høyt”. Espen Ophaug, journalist og venstremedlem, spurte hva ”vi skulle med henne”, Håkon Haugli leder i Aps homoutvalg, nevnte meg i samme intervju blant ”reaksjonære krefter”. Venstre skal være fundamentalt uenig med meg når det gjelder ekteskapsloven, sa Grande, og hun var ikke minst uenig med mine ”religiøse argumenter”.

 

Jeg har som nevnt ikke brukt ett eneste religiøst argument. Grande har enten ikke lest hva jeg har skrevet eller så var det politisk opportunt å glemme det. Grande, sammen med Venstre og hele stortingsflertallet, mangler respekt for fakta, konsekvensanalyser og kritisk tenkning. Nå har Unge Venstre vedtatt (2008) at de går inn for offentlige bordeller og lovlig salg av cannabis og khat. I 2007 gikk de inn for flergifte. Liberalismen er blitt totalitær, vi skal lide under andres dårlige livsvalg.

 

Noen har etterlyst verdikonservative stemmer i ekteskapsdebatten. Men de slipper ikke til, og bøker blir ikke anmeldt. Også mine bøker har de siste årene blitt rammet av manglende anmeldelser. Det pågår uten tvil en stille, omfattende sensur. Radikalliberale kulturredaktører synes å ha gjort det til en vane. Etterlyser forfattere anmeldelser, vil de oppleve at redaktørene forteller at avisene ikke har fått bøkene. Sendes de en gang til, forsvinner de også. Og forfatterne vil bli spurt om de ikke vet hvor mange bøker som utgies i Norge hvert år.

 

Men aviser og alle media forøvrig har mye plass til alt som ikke truer det radikalliberale hegemoniet: Kjendiser, popkultur, krim, kokebøker, sport, musikk og film, ikke minst filmer fulle av vold, porno, mord og galskap. Radikalliberalerne er meget kommersielle og karrierebevisste.

 

Leserne kan finne titler og stoff om bøkene mine hos www.Vigmostad&Bjørcke.no, og på min hjemmeside www.ninakarinmonsen.no. Bøkene inneholder tanker som ikke finnes i det allmenne tankegodset, men de burde ha vært der. Disse tankesystemene er vesentlige for tankens frihet. De inneholder også den tankens ubehag som er nødvendig for å kritisere, reflektere og skape ny og bedre forståelse.

 

Jeg håper at denne boken vil virke til en friere debatt, og at den alminnelige fornuft etter hvert vinner frem igjen, også hos ateister, humanetikere, sosialister, liberalister og homofile. Jeg tror at mange homofile ikke støtter denne loven eller rett til konstruerte barn for alle og enhver, men de tør ikke si ifra. Jeg har en viss tro på at debatten kan bli realistisk og saklig når folk forstår i hvilken grad de er blitt manipulert og bedradd. Det er alle partiers, ikke minst opposisjonens plikt, å påse at man følger demokratiske spilleregler. Her sviktet ikke minst Venstre og Høyre, sammen med store deler av media. Når regjeringen ikke ville lage konsekvensanalyser, var det opposisjonens og medias plikt, samt selvfølgelig akademia, spesielt helsepersonell. Men de sitter som vanlig på gjerdet.

 

KrF, FrP og Kystpartiet har uttalt at de ønsker å føre ekteskapsloven tilbake til gammel ordning ved valget i 2009. Jeg har foreslått både for KrF og FrP å foreslå en lovendring i Stortinget hvor også ektepar skal samtykke og kunne si nei til den nye loven. Hittil har ingen av partiene gjort det.

 

Vi må ha ord og begreper som stemmer overens med virkeligheten. Vi må ha åndelige verdier, mening, sannhet og god moral som grunnlag for vår livsforståelse. Vi må ha tilbake ekteskapet og respekten for den heterofile, biologiske familie. Barn må ha en far, i likhet med en mor, så sant hjelpe oss.

 

Tilslutt vil jeg takke alle de jeg har samtalt med det siste året om ekteskapsloven, spesielt Øivind Benestad som har gjort en heroisk innsats, Jan Harsem i Nordisk nettverk for ekteskapet, Gunn og Rune Andersen, Carl og Gudrun Lydholm i Frelsesarmeen, og Roald og Kirsten Flemestad i Den nordisk-katolske kirke. Og selvfølgelig min mann dr.juris Helge Johan Thue. Jeg har ofte tenkt at jurister er noe av det meste praktiske man kan være gift med, når de vel og merke våger å være politisk ukorrekt. Det har han ingen problemer med, ikke jeg heller.

 

Og mens jeg er i ferd med å avslutte denne boken, får jeg vite at jeg er blitt tildelt LLH (Hordaland)s mobbepris på Gay Galla. Men jeg ble ikke invitert(…), jeg har ikke fått noen begrunnelse, eller navn på de som sitter i komiteen. (…). Når LLH nå skal rundt i fylket og undervise barn og unge om homofili, må de begrunne hvorfor de har rett til å mobbe. De må også begrunne innholdet i det materiale som sendes til alle landets skolebiblioteker. (…)

 

 

Bergen 21. Januar 2009

Nina Karin Monsen

 

 

 

Innledning til Kampen om ekteskapet og barnet, 2009.

 

 

Regjeringen kjørte som alle vet det likekjønnete ekteskapet gjennom i ekspressfart. Forslaget ble sendt til høring i mai 2007, høringsfristen gikk ut 1. sept. 2007. Langt de fleste kristne høringsinstansene gikk imot forslaget.

 

Loven gir alle som lever i partnerskap, ca. 3500 personer, anledning til å si nei til å bli overført til det likekjønnete ekteskapet. Den samme retten gjelder ikke ektepar, ca. 1600000 personer. Både partnerskapsloven og ekteskapsloven er nå erstattet av likekjønnet ekteskap, ”same-sex marriage og marriage”. (…). Homofile har ikke ekteskapelig evne eller vilje, og har intet i et ekteskap å gjøre, å betegne deres relasjon som ekteskap er absurd.(…) (II, 9, 10, 11, III, 11,12,14). Denne absurditeten legger seg over alle ekteskap, gamle og nye.

 

Noen har hevdet at homofile har vært hindret i å inngå ekteskap. Men homofile har alltid kunnet gifte seg; de har også gjort det. De aller fleste homofile som lever med barn i dag, har fått dem i sine heterofile perioder, i ekteskap eller samboerskap. Enkjønnede par burde takke Skaperen for det annet kjønn. Alle barn er resultat av to kjønns innsats. Det heterofile er alles fundament. Alle mennesker har en mann som far og en kvinne som mor. Uten heterofilien opphører menneskeslekten. Uten den biologiske familie opphører sivilisasjonen.

 

Ekteskap har alltid betydd kvinne, mann og felles barn. Å gifte seg er å stifte en familie sammen. Et ektepar oppdrar sine felles barn under utøvelsen av det moderlige og faderlige, det maskuline og det feminine, i samarbeid og dialog.

 

I denne saken burde man først ha lyttet til hva kristne, heterofile, monogame ektepar med felles barn mente om spørsmålet. Det er vanlig skikk og bruk å spørre først dem det gjelder. Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskapet, det kristne og verdikonservative ekteskapet, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det.

 

At mange ektepar ikke har lykkes med sine forhold, er ingen grunn til å fjerne idealet om familien. Da overtar andre idealer, de kan være vel så krevende. Kaos er noe av det vanskeligste et menneske kan leve med. I demokratiet skal ikke sære, minimale mindretall herske, man skal ikke lage absurde lover. Det er forskjell på kvinner eller menn, mor og far, voksne og barn, og hvem som er i slekt med hvem.

 

Familien og slekten har naturligvis dominert samfunnsutviklingen. Enhver person trenger sin familie og slekt, samfunn kan bare overleve når slektstilhørighet er kjent. Når våre lovgivere tillater alle å velge bort et barns slektstilhørighet, åpner de for en tingliggjøring av barn som i sin tur vil tingliggjøre voksne. Man åpner for nye tilfeller av incest. I Danmark kan donorfedre ha 26 barn, i Norge seks. Man åpner for nye tilfeller av identitetsberøvelse.

 

I følge informasjoner fra Helse-Fonna på e-post, står klinikkene ganske fritt. Det heterofile paret, fruktbar kvinne med steril ektemann, vil visstnok bli brukt som modell for det homofile paret, den ene kvinnen betraktes som mor som kan få to barn, den andre som steril ektemann som ikke kan få barn. Om hun er dømt til denne skjebnen resten av livet, er uklart. Man vil forsøke å finne en donor som ligner medmor. Hva som skjer ved oppløsning av forholdet og barn med nye partnere, har klinikkene antagelig ennå ikke tatt standpunkt til. Mitt generelle inntrykk er at det vil være klinikken som til enhver tid bestemmer.

 

I begrunnelsen for den nye ekteskapsloven heter det at departementet legger til grunn at homofile forhold er av like stor verdi som heterofile forhold. I forhold til hvem og hva? Hvilken målestokk bruker man? Det er uansett en løgn. Tokjønnede par er nødvendigvis av høyest verdi i ethvert samfunn, ettersom de kan få felles barn uten befruktningsassistenter. Å hugge ned det heterofile paret er som å ødelegge regnskogen.

 

Med denne loven blir det heterofile, og spesielt det religiøse, paret nedskrevet i verdi av departementet og den rødgrønne regjeringen, og det homofile par oppskrevet. Det heterofile paret har allikevel makt og innflytelse, om det vil. Men det skal paradoksalt nok fremstå som uformulert og udefinert i den likekjønnete ekteskapsloven.

 

Denne sære utviklingen skjer samtidig med at fødselstallene over hele Europa synker hos den ”gamle” befolkningen. Kvinner venter lenge med å få barn, samtidig som færre og færre kvinner er hjemmeværende med mange barn. Mange velger bort barn. I Danmark kommer nå ca. 10 % av alle fødsler i stand ved assistert befruktning. Det kan se ut som om regjeringen angriper, ikke bare kristendommen, men også den biologiske familien.

 

Det radikalliberale hovedprosjekt er likhet og likestilling. Derfor skal kvinner ut i arbeidslivet, og barn i barnehager. Alle skal leve etter mønster av en mann som skal på jobb. Den mannlige menneskemodellen styrer utviklingen. Radikalliberalerne skaper ”litt-av- alt-mennesket”. Mor er like god far som far, og far er like god mor som mor, hetero er like god som homo. Det skal ikke finnes forskjeller, det skal ikke finnes preferanser eller røtter. Mennesket skal være lett å rive opp med roten.

 

Martine Aurdal (Dagbladets Magasin 18.10.08) roste Arve Juritzen fordi han refset regjeringens statsbudsjett for manglende pappapermisjon. Som kjent er fars fødselspermisjon knyttet til mors yrkesdeltagelse, slik mors alderspensjon er knyttet til fars. ”Han burde vært omringet av alle landets menn,” skrev hun. Kanskje hun skal være glad for at landets menn ikke er begeistret for en mann som har gjort sin datter ufrivillig morløs? Kanskje Aurdal skal huske at Juritzen også støtter ønsket om farløse barn? Det er lov å tenke.

 

Familien er ikke nødvendigvis lykkelig. Men det er godt å vite hvem som er mor og far, å kjenne dem som personer. Mor og far er ikke bare ett eksemplar av hvert sitt kjønn, de er enestående personer, levende, virkelige personligheter. Det er godt å ha en kjent begynnelse for sitt liv. Det er både nyttig, godt og ofte en glede å vite hvem som er slektning, og hvem som er fremmed.

 

Homofile konstruksjoner blir selvfølgelig minst like ulykkelige som familier kan bli (IV. 2). Mange har uttalt tro på homofile som omsorgspersoner. Jeg er i stor tvil. De planlegger faktisk å utstyre sine barn med handikap, og de forstår ikke at dette er et stort onde for barnet. Mange andre forstår det heller ikke. Ole Schou, direktør fra den største internasjonale sædbanken, Cryos, hevder at det er umoralsk at kvinner som i sin tid aksepterte en anonym donor, begynner å etterlyse ham. Han mener mødrene får fortelle barna at farløshet er et handikapp de må leve med; det er vilkåret for at de overhodet er her (Kristeligt Dagblad 10.10.08). Men selv lever han av å være umoralsk på barnas vegne og selger dem som halvfabrikata (II,12,15, III, 5,6,8).

 

Barn uten fedre eller mødre, kan tidlig forstå at de er de voksnes ting. De kan bli følelsesmessig stumme og fornekte behovet for far. De kan miste ordene som kan forklare og begrunne deres selvbilde og identitet og kan få store anstrengelser med å gjøre rede for seg selv. Men Ina Rosdal fra Skagen er politisk ukorrekt. Hun er 14 år. Helt siden hun var i barnehagen har hun lett etter sin far, mens barnehagetantene forundret hørte på. Da hun var 13 år opprettet hun en hjemmeside for barn med annerledes bakgrunn, og gjennom den har hun truffet to andre donorbarn. Ina fikk hjelp av sin heterofile mor som laget barn da hun som 40-åring hørte den biologiske klokken tikke (Kristeligt Dagblad, 10.10.08). Ca. 20 000 personer i USA leter etter donor på Donor Sibling Registry, enten for å finne sin far eller for å få flere barn med ham. Denne siden ble startet av en ti-års gammel donorgutt og hans mor.

 

Hvem av de to kvinnene (eller mennene) som det konstruerte barnet vokser opp med vil erobre barnet, få det på sin side? På hvilken måte og med hvilke metoder vil de slåss om barnet? Ofte vil barn knytte seg sterkere til den ene foreldren enn til den andre; de vil velge side.

 

Kampen om barnet er også menneskets evige kamp. Hvem er viktigst, kvinne eller mann, far eller mor? Hvilket kjønn er det mest verdifulle? I patriarkatet er mannen privilegert og blir ansett som mest verdifull. Den greske gudinnen Phallas Athene sprang ut fra sin far Zews panne, Zews var selve det skapende prinsipp. Zews trengte ingen kvinne. Den greske filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) hevdet at kvinnens kjønnsvæsker manglet sædens prinsipp og at moren derfor ikke hadde den samme betydningen som faren. Sædens prinsipp var selve sjelen (Rosemary Agonito: History of Ideas, 1977) (…)

 

I de gamle greske dramaene beskrives kampen om barnet som en kamp på liv og død. Det pågår ustanselig en debatt om blodets bånd. Når Orestes i Aiskylos drama Evmenidene dreper sin mor som hevn for hennes drap av hennes ektemann, hans egen far, blir han frikjent. Hevngudinnene sier: ”Den mann hun slo i hjel, var ei av samme blod.” Det var heller ikke Orestes. Han hevder at han ikke har det samme blod som sin mor. Apollon støtter Orestes: ”På dette skal du også få det rette svar: / Til det som kalles hennes barn, er ei en mor / det rette svar, bare jordbunnen for et frø. / Nei, mannen avler. Kvinnen verner kun som venn / det spede liv for vennen, hvis en gud gir vekst. Phallas Athene skal dømme tilslutt: ” Jeg stemmer for Orestes/ han skal få min stemme, meg fødte ingen kvinne / Jeg har ingen mor.” (Greske tragedier, oversatt av Per Østbye, 1963)

 

I dramaet Medea av Euripides dreper Medea sine to sønner fordi hun er blitt sviktet av sin mann, deres far Jason. Hennes begrunnelse er utelukkende sjalusi, hat og raseri ovenfor den maskuline makt. Hun tar barna fra faren fordi det vil ødelegge ham, hvilket det også gjør. Jason går under. Jeg har sett stykket noen ganger, også innledet til samtale om det (2002, Amfiscenen, Oslo). Stadig har jeg konstatert at Medeas tenkning om kvinnens totale eiendomsrett til barna er utbredt hos det kvinnelige publikum. Mødre har rett til å drepe sine barn hvis de hater deres far.

 

Med likekjønnet ekteskap har stortingsflertallet og deres meningsfeller, uttalt følgende: Kvinner og menn avler hver for seg; de hersker hver for seg, hvert kjønn for seg, over sine egne barn. Det finnes to typer barn, barn fra kvinner og barn fra menn, morsbarn og farsbarn. Barn har enten bare mors blod eller fars blod. Det er derfor en selvfølge at barn kan konstrueres. Det er bare mor eller bare far som teller, de voksne har vunnet over barna. I Norge kjennes mønsteret fra eventyrene om kjerringdattera og mannedattera. Kjerringdattera er ond, mannedattera er god, men også den forfulgte.

 

Norsk lovgivning har nå opphevet ikke bare kristendommens fundamentale betydning i ekteskapslovgivningen, men også blodsbåndet. Barn er privatisert, er blitt avtalebånd (…) for den enkelte voksne. Den homofile er blitt idealforelder. Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og for menneskesynet: Det blir mer og mer nazistisk. Det vil kommer mer rasisme og dekadanse.

 

Loven om likekjønnet ekteskap for homofile og heterofile ble fremstilt av stortingsflertallet som et lite problem, et problem kun for intolerante og fordømmende mennesker. Men når loven gir homofile kvinner rett til å få statens barn, og fritt velge seg en ny forelder til dette barnet, får det konsekvenser for forholdene mellom ulike grupper barn, mann og kvinne, og forholdene mellom familier og utenforstående.

 

Ekteskapet skulle beskytte kvinner og barn, legitimere seksuallivet mellom mann og kvinne, bekrefte monogamiet og sikre farskapet. Legitimering av seksualitet er ikke lenger nødvendig, heller ikke samleie om man vil ha barn, farsrelasjonen er definert ut, og samboerskap er stilt likt med ekteskap. Hva var hensikten med denne lovendringen?

 

Et ekteskap kun basert på følelser mellom voksne enkeltindivider, uansett kjønn, er ikke et ekteskap. Det er bare et vennskap. Hva når alle og enhver setter følelser over realiteter, skal barn kunne avsette sine foreldre og velge nye? Nye søsken? Med hvilken rett kan noen få vokse sette det objektive – de andres realitet og subjektivitet – til side, uten at dette får konsekvenser for hele samfunnet?

 

Konstruerte og adopterte barn fører ikke familier og slekter sammen, unntatt følelsesmessig. Men det gjør også vennskap. Vennskapsrelasjoner vil erstatte familiereleasjoner. Blodet erstattes av vann (II, 9, 10, 11). I konstruerte barns ansikt vil de voksne ikke lete etter likheter, men kreve takknemlighet for alle tjenester og full enighet. De vil definere seg selv som noen det er synd på, ikke barnet. Vi får et samfunn av nettverksbyggere. Det nye ekteskapet forteller ikke noe om monogami, farskap eller slekters gang, det forteller bare om voksne individers grenseløse grådighet og narsissisme, om politikkens seier over religionen, naturen og samfunnet.

 

Om homofile vil ha likhet, bør de forlange partnerskapsloven tilbake for alle, uten at det settes betingelser om seksuell orientering. Istedenfor å kreve medlemskap for selvsteriliserende par i ekteskapet, skulle politikerne åpnet partnerskapet. I Frankrike kan alle velge mellom samboer-, partner- og ekteskap. Vi må alle kreve at vi får vårt gamle ekteskap tilbake. Ulike grupper kan kreve ulikebehandling, og det er myndighetenes plikt å ulikebehandle det som er ulikt.

 

Full likestilling i moderne samfunn blir det først når barn likestilles med voksne, får skilsmisserett fra foreldre, enten disse er homofile eller heterofile – hva de nå måtte være – kan flytte hjemmefra i 12 års-alder og få støtte til livsopphold fra staten, velge mellom biologiske foreldre, fosterforeldre, adoptivforeldre og barnehjem, gå til erstatningssak mot alle sorter av foreldre og omsorgspersoner som har plaget dem med sine følelser, sitt rusmisbruk, vold, vanskjøtsel, trakassering og ikke minst gå til erstatning mot foreldre som planla deres far- eller morløshet og livslange stigmatisering.

 

Det kan bli mange erstatningssøksmål mot staten fra ufrivillig farløse og morløse barn. Å bli fratatt far eller mor, bør koste staten og de voksne som velger det, (…) dyrt.

 

 

 

 

De viktigste endringer ved innføringen av likekjønnet ekteskapslov:

 

1) Alle kvinner og menn kan gifte seg med en av samme kjønn. Det er ingen betingelse om seksuelle preferenser. Bare nære slektninger i rett og oppadstigende linje kan ikke gifte seg med hverandre. Tante og niese kan, onkel og nevø - man kan spare arveavgift på nye måter. Det kan oppstå likekjønnede pro forma ekteskap.

 

 

2) En kvinne, medmor, kan erstatte barnets far etter barneloven § 4a, men i likekjønnet ekteskapslov er hun et mannssubstitutt. Hun vil ikke selv få planlegge sitt eget farløse barn med statens hjelp, hun har den samme juridiske rollen som steril ektemann.

 

 

3) Men barnemarkedet er fritt, globalt - og alle med interesse og litt kapital kan skaffe seg farløse og morløse barn. Det er altså fullt mulig at to kvinner eller to menn skaffer seg barn samtidig, mens de er registret som samboende eller gifte av myndighetene. Da har begge krav på både mamma og pappapermisjon samtidig. Trygdemyndighetene finner kanskje en løsning?

 

 

Fra Kampen om ekteskapet og barnet, 2009.

 

Kap 3. Konsekvenser

 

 

Listen nedenfor er over de umiddelbare konsekvenser som følger direkte fra loven og de vedtak som ble gjort i Odelstinget 11.juni 08 og Lagtinget 17.juni 08.

 

 

Den nåværende ekteskapsloven, opphører fra 1.jan.09. Den var bygget på den biologiske familie, mor – far – barn, som juridisk begrep.

Den nye loven er bygget på ”være glad i og ville bo sammen”. Man må være fylt 18 år.

De som i dag er gifte, ca. 1.6 millioner mennesker, skal overføres automatisk til den nye loven.

Det rammer også alle utlendinger med domisil i Norge.

Partnerskapsloven opphører også fra 1.jan. 09. Denne loven var bygget på seksuell

 

orientering.

 

Partnerne skal melde fra til Folkeregisteret om de vil regnes som gift. De kan si nei og beholde sitt partnerskap.

Med den nye loven kan alle over 18 år gifte seg. De kan velge både en mann og en kvinne.

Det opprettes en ny juridisk status: Medmor.

Hun kan best sammenlignes med en steril ektemann som godkjenner at hans kone får legestyrt inseminasjon med annen manns sæd. Hun må være myndig. Paret kan også være samboere. Det stilles ellers ingen krav til paret.

Medmors samtykke trenger ikke vitner eller offentlig godkjenning, bare en underskrevet erklæring til godkjent klinikk.

Departementet vil kunne reise sak mot medmor om hun trekker samtykke tilbake.

Friske, homofile kvinner får statens godkjennelse til planlagte, ufrivillige farløse barn, fra klinikker som er godkjente av Helse – og sosialdirektoratet. I Norge følger disse klinikkene en regel om at barnet skal ha rett til å vite farens navn ved fylte 18 år. Godkjente klinikker i utlandet følger sitt lands regler.

Alle andre barn et lesbisk par måtte ha eller skaffe seg, får ikke medmor.(Medmor kan selv bli mor.)

Med den nye ordningen kan homofile utlendinger gifte seg i Norge.

 

15. Norske statsborgere i utlandet, gift med utenlandsk statsborger, får rett til å reise

 

skilsmissesak i Norge, en rett bare partnere hadde tidligere.

 

Barnets menneskerettigheter svekkes, det har ikke lenger krav på en far og en mor, eller kjenne sin identitet.

Det kan oppstå nye typer rettssaker. Flere voksne enn tidligere vil ha rettigheter til samvær med barnet eller interesse av å slippe å betale barnebidrag/overføre arv.

Det innføres endringer i lærebøker, undervisningsopplegg, kurser, terapiopplegg knyttet til den nye ekteskapsordningen og dens konsekvenser, i barnehager, skoler, i byråkratiet og for jusstudenter.

Norge melder seg med dette ut av det internasjonale rettssamfunn. Ordet ekteskap kan ikke lenger oversettes direkte i rettsdokumenter, når det gjelder land som ikke har innført ekteskap for enkjønnede par.

Dommerne får problemer når de skal ta stilling til foreldreansvar ved skilsmisse. Hva er til barnets beste?

Medmor blir ikke anerkjent som forelder i utlandet.

Ingen blir lenger brudepar, alle blir brudefolk. Ingen blir brud, men kvinne/mann, ingen blir brudgom, men mann/kvinne, annet enn i sin egen fantasi.

Prester kan reservere seg mot å vie homofile.

Helsepersonell kan reservere seg mot å delta i forbindelse med assistert befruktning til homofile. (forskrift under arbeid).

Alle som blir skilt etter at loven er innført, blir skilt fra en kvinne eller en mann.

SSB og andre registre vil bruke flere månedsverk på å endre systemene. Men de vil fremdeles måtte registrere hvem som er gift med en kvinne og hvem som er gift med en mann.

 

 

Generelle konsekvenser

 

1. Loven gjør homofili (1-2 % av befolkningen) til hovednorm i ekteskapslovgivningen. Heterofilien underordnes.

 

2. Loven stemmer ikke lenger overens med ekteskapsinstitusjonen. Loven gir homofile par anledning til å bruke betegnelsen ekteskap, mens ekteskapsinstitusjonen nå befinner seg utenfor loven.

 

3. Homofile fra muslimske land skal kunne gifte seg i Norge. Får de også oppholdstillatelse? Det venter dem dødsstraff i hjemlandet.

 

4. Loven vil øke antall av proforma – ekteskap, nå også for homofile, eller alle som finner noen som vil gifte seg med dem, mann eller kvinne. Det er allerede slik at 43 % av alle partnerskap mellom menn, gjelder mellom en norsk mann og en fra utenfor EU-området.

 

5. Et vell av kommunikasjonsproblemer oppstår: Er Jens, Anikken og Lars gift med en kvinne eller mann?

 

6. Vi får mange rettssaker: Kan ”medmor” få foreldreretten ved skilsmisse? Hun kan ikke reise farskapssak, men må kunne juridisk fraskrive seg barnet. En mann kan reise farskapssak. Adoptivforeldre kan fraskrive seg barnet.

 

7. Medmor kan hevde at hun er lurt/manipulert til å skrive under. Hun kan påberope seg menneskerettigheter og slavekontraktens ugyldighet.

 

8. Med nye regler for samboere fra 09, de skal nå få rett til å sitte i uskiftet bo, og slippe arveavgift, oppstår nye konsekvenser for det tokjønnede paret. De trenger ikke lenger ekteskapet for å ordne sitt økonomiske forhold.

 

 

Nye holdeplasser for likestillingstoget:

 

1. Enslige kan allerede adoptere, nå må norske heterofile single få hjelp fra staten til å konstruere barn. De må likestilles med homofile. De er begynt å reise til Danmark, hvor alle kvinner under 46 år kan få inseminasjon. I Spania kan alle enslige kvinner få det.

 

2. Også heterofile kvinner og menn må få rett til å velge seg en forelder til sitt barn, en fremmed. Far eller mor er ikke alltid akseptabel for dem heller.

 

3. Også heterofile kvinner og menn må få rett til assistert befruktning når det passer dem å få barn. Hvorfor skal de måtte vente, om forholdene ellers ligger til rette?

 

4. Loven støtter synet på barnet som vare og det stadig voksende barnemarkedet. Å konstruere barn vil bli oppfattet som et moralsk gode og en allmenn rettighet når staten gjør dette lovlig for friske homofile. Det er i følge den nye ekteskapsloven ingen fundamental forskjell på heterofile og homofile kvinner. Det samme gjelder menn. Alle må nå få de samme rettigheter.

 

5. Når far ikke betyr noe, betyr heller ikke mor noe, om det er likestilling som er det fullkomne politiske mål. Da betyr ingen av foreldrene noe. Barnet er frigitt for adopsjonsmarkedet.

 

6. Når omsorg er løsrevet fra de biologiske foreldrene, er det profesjonelle omsorgspersoner som er de beste foreldre. De ”kan” omsorgstjenester bedre enn noen.

 

7. Polygamiet er allerede akseptert i England for muslimske menn. Det er i følge loven ingen fundamental forskjell på kristne og muslimer, kvinner eller menn. Også I Norge finnes det norske menn og kvinner som lever med flere partnere samtidig.

 

8. Ny ekteskapsalder: Mange vil allerede senke stemmerettsalderen, fjerne den seksuelle lavalder, puberteten inntreffer tidlig, mange 15 – åringer har faste, seksuelle forhold. Det er ingen fundamental forskjell på 18 åringer og yngre, seksuelt aktive par. I Iran kan piker giftes fra de er ni år, gutter fra de er femten år.

 

9. Nye arveregler kan være underveis. Egne barn må kunne arve mer enn de fremmedes barn, de en er medmor/medfar til eller har adoptert? Hvem skal kunne ta odel på gården? Hvem får familieklenodiene?

 

10. Det absolutt, promiskuøse samfunn er innført. Individets tilknytning til andre er i den offentlige diskurs blitt sosialt, ikke biologisk.

 

11. Politikken har løsrevet seg fra virkeligheten.

 

 

Innføringen av denne ekteskapsloven strider mot våre demokratiske rettigheter, menneskerettigheter og vår religionsfrihet.

 

1. Det gjøres en grov urett mot individets frihet og menneskerettighet. Loven har tilbakevirkende kraft og omfatter hundretusener som aldri ville ha giftet seg under denne loven. Man bryter samfunnskontrakten og individet frataes sin grunnleggende rett til samtykke til ekteskap ut fra sin frie vilje.

 

2. Det gjøres grov urett mot heterofile, gifte par. De kan ikke velge bort loven, men det kan partnere.

 

3. Det gjøres grov urett mot troende. Religiøse ekteskap, også de eksisterende, blir ved lovens innføring privatisert og hører ikke lenger til i det offentlige, statlige rom.

 

4. Det gjøres en grov urett mot barn. Barn har ikke lenger rett til en far, etter hvert heller ikke en mor. Barn stigmatiseres.

 

5. Det gjøres grov urett mot juridisk tenkning. Det sosialistiske ekteskapet er et virkelighetsfjernt språkspill, som bygger på følelser og ikke på den biologiske familie.

 

6. Det gjøres grov urett mot humanistisk og kristen tenkning, hele vår begrepsforståelse, vår idéhistorie og filosofi. Begrepet ”ekteskap” betyr forhold mellom mann og kvinne, mor og far er ikke substituerbare med hverandre. Mor og far er ikke bare forskjellig kjønn, men de er to forskjellige og enestående personer for barnet og barnet er en enestående person for dem.

 

7. Human – etikk, eller sekulær sosialisme, blir gjort til et felles livssyn for alle som allerede er gift eller vil gifte seg. Det kristne ekteskapet er blitt fjernet fra norsk lov. Loven påfører alle gifte, gamle og nye, et bestemt livssyn. Sosialister og humanetikere kan gifte seg etter den nye ekteskapsloven, ingen troende.

 

8. Lovendringen betyr tap av demokratiet og krenkelse av flertallet. Det gjøres en grov urett mot flertallet av landets befolkning som er imot loven.

 

 

 

 

Artikler om ekteskapet blir lagt inn her. Se også forsiden, www.morfarbarn.no og nordisk nettverk for ekteskapet - der ligger de fleste av artiklene allerede.