Category Archives: ninakarinmonsen

Indeksfond eller aktiv forvaltning?

Mange småsparere og litt nye investorer grubler nok sikkert over hva som egentlig er forskjellen på et indeksfond og et fond med aktiv forvaltning. Som de som leser DN og andre aviser med finansnyheter sikkert har fått med seg, har DnB hatt en sak gående mot seg fordi de presenterte indeksfond som aktivt forvaltede fond. Så hva er egentlig forskjellen?

I begge tilfeller er det snakk om fond, så det er greit å vite hva det egentlig er i utgangspunktet. Fond er kapital som en bank eller annet investeringsselskap har investert i et utvalg aksjer, og du kan kjøpe andeler i dette fondet. Sånn sett fungerer fond nesten som aksjer, bortsett fra at du i realiteten eier en liten flik av mange forskjellige selskaper heller enn ett enkelt selskap.

Noen av disse fondene er knyttet opp til en indeks, som for eksempel Dow Jones-indeksen på børsen i New York. Dette er en indeks som er ment å fange opp utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet gjennom å følge noen av de største og viktigste selskapene. Et indeksfond oppstår når man kjøper opp en aksjeportefølje som reflekterer hvilke aksjer som er med i indeksen, slik at verdien på porteføljen følger verdien på indeksen. Dette er en billig type fond i den forstand at du betaler ganske lave avgifter til forvalterne. Det er fordi jobben deres i grunnen er ganske enkel, alt de trenger å gjøre er å sørge for at fondet følger indeksen. Samtidig vil resultatene ganske enkelt reflektere utviklingen på den indeksen fondet baserer seg på.

En mer aggressiv og risikofylt form for forvaltning er det som kalles aktiv forvaltning. Her går forvalterne aktivt inn og ut av ulike aksjer og inntar stadig nye posisjoner for å maksimere fondets vekst. Dette gir både større oppside og nedside, samtidig som det selvfølgelig krever mer jobb fra deres side. Derfor må du også betale mer i gebyrer.

Kort oppsummert: med indeksfond følger du markedet, med aktivt forvaltede fond kan du slå markedet. Men du får også større risiko og flere kostnader underveis. Over tid er det dyrt å betale 2 prosent eller mer i årlige kostnader for forvaltningen.

Mye tilsier at indeksfond er det beste for vanlige småsparere som bare vil ha med seg den generelle oppgangen på børsen. Det er som kjent veldig vanskelig å slå markedet over tid og konsekvent, selv for aktive forvaltere i toppklassen. På grunn av dette har indeksfond blitt mer og mer vanlig.

Spørsmålet er imidlertid om den sterke veksten i slike fond er med på å skape bobler. Dersom aksjer i noen selskaper blir kjøpt i enorme mengder bare fordi de er del av en indeks, og uten noen nærmere analyse av markeder, finansielle faktorer, og så videre, kan de fort bli overpriset. Dette er en reell risiko. Da kan det vise seg at indeksfond likevel ikke er så trygge som man lenge har trodd.

Likevel: hvis en slik boble eksisterer, og den endelig sprekker, kommer det også til å gå utover de aktivt forvaltede fondene. Enn så lenge er derfor min anbefaling å satse på de indeksbaserte fondene.

Mer

Er tilbud egentlig et godt tilbud?

Å handle varer og tjenester når det reklameres for “salg” eller “tilbud” høres ofte smart og sparsommelig ut. Her får man akkurat de samme varene som ellers, bare til en lavere pris – skulle man tro. Realiteten er noe annerledes, det er nemlig flere årsaker til at det å handle på tilbud ikke nødvendigvis alltid er en god idé.

Det er derfor viktig å stille seg noen ganske tydelige spørsmål før man kaster seg på tilbudskarusellen. For eksempel, ville jeg kjøpt denne varen likevel, hvis den ikke var tilgjengelig til tilbudspris? Med andre ord, kan det tenkes at jeg ville ha kjøpt den til full pris? Hvis ikke, er det ganske opplagt at man egentlig ikke har spart noe som helst. Man har bare pådratt seg en ekstra utgift som ikke kan sammenlignes med det rent hypotetiske kjøpet av varen til fullpris, og dette er med andre ord ikke en lønnsom handling. I verste fall kan det føre til helt unødvendig økt forbruk, eller til og med at du kjøper ting som aldri blir brukt bare fordi det fremstår som “billig” der og da.

Et annet spørsmål melder seg når tilbudet er av typen “3 for 2” eller kanskje det til og med er nødvendig å kjøpe enda flere av en bestemt vare for å få lavere pris. I dagligvarebutikken opplever jeg ofte at denne typen rabatter som regel dukker opp på usunne matvarer som pølser, sjokolade, brus og potetgull – kjøp seks Kvikk-Lunsj, eller fem plater melkesjokolade, for eksempel.

For meg er det viktig å ha et sunt, godt og helsefremmende kosthold som hjelper meg med å holde vekten nede og dermed også føle meg bra og se bra ut i hverdagen. Hvordan skal jeg få til dette hvis jeg kjøper fem plater melkesjokolade om gangen? Her kan man selvfølgelig si at jeg bør ha viljestyrke til ikke å spise mer sjokolade bare fordi jeg har den liggende, men de fleste voksne mennesker vet vel at det ikke er slik det fungerer i praksis. Utover de rent helsemessige konsekvensene av dette er slik atferd samtidig økonomisk uklokt, fordi du forbruker mer enn det du egentlig har behov for. Det er nettopp derfor de har disse kampanjene, selvfølgelig.

Jeg skal selvfølgelig ikke være en slik surpomp og gledesdreper som sier at man aldri skal slå seg løs på salg (eller spise en sjokolade), for det er ikke poenget her. Men det er nyttig å reflektere over hvordan salg og tilbud trigger oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har behov for, og gir oss muligheten til å rasjonalisere (unnskylde) lite gjennomtenkte impulskjøp. Ikke kjøp noe du ikke trenger, bare fordi det er på salg.

Det er også verdt å få inn et mote- eller stilperspektiv her, siden salg veldig ofte knyttes til klær. Husk at de klærne du kjøper på salg rett og slett er klærne som ingen andre ville ha. Da tar du i grunnen sjansen på at du har så mye bedre smak enn alle andre at du kan heve deg over deres dom over et klesplagg.

Mer