Category Archives: ninakarinmonsen

Aksjesparekonto – vis varsomhet

Aksjesparekonto er kort fortalt en ny måte å drive aksjehandel på for den jevne mann og kvinne, eller for å være mer presis så er det vel egentlig bare en ny måte å skatte av aksjehandlene på. Konseptet innebærer at du ikke lenger trenger å skatte av gevinsten du tar i enkeltaksjer, bare når du tar gevinst fra kontoen som helhet. Dette har selvfølgelig blitt tungt markedsført av forvalterne i banker og andre finansinstitusjoner, men det er flere grunner til å tenke seg om. Aksjesparekonto er litt mindre revolusjonerende enn det mange tror, og i hvert fall sammenlignet med den hypen som vi har fått i fleisen fra de som skal markedsføre sine produkter.

For det første så er det sterke geografiske begrensninger på hva som kan inngå i en aksjesparekonto. Du kan bare handle aksjer eller fond som er registrert i EØS. Ønsker du å investere i selskaper i industrigigantene USA og Japan, der mange av de mest innovative bedriftene holder til, kan ikke det inngå i kontoen din. Det samme gjelder dersom du vil sikte mot nye, dynamiske kjemper som Kina og India. Den eneste måten du kan rette deg inn mot slike land er å kjøpe Europa-baserte fond som satser utenfor Europas grenser. Siden så mye av dynamikken i verdensøkonomien i dag kommer fra utenfor Europa, er dette et ganske åpenbart problem. Glem for eksempel å investere i Apple eller Sony.

Det er også sterke begrensninger på skattefradrag for eventuelle tap du opplever på investeringene dine. På sett og vis er dette selvfølgelig en åpenbar følge av at det nå også er enklere å utsette beskatning; på samme måte blir du nødt til å utsette skattefradrag. Hvor viktig dette er vil selvfølgelig avhenge av den generelle utviklingen i aksjemarkedet for de fleste aktører. Regelen er uansett at du ikke får tatt fradrag før du stenger ned og avslutter kontoen din fullstendig.

Også når det gjelder skjermingsfradrag er aksjesparekonto et dårligere alternativ enn vanlig sparing i aksjer og fond. I begge tilfeller får du fradrag i skatt på gevinst som tilsvarer det beløpet du hypotetisk ville tjent på å ha pengene stående i banken på en vanlig konto. For aksjer og fond tar man imidlertid utgangspunkt i status per 31.12. for å fastsette skjermingsfradraget. I aksjesparekonto vil det i praksis heller ofte bli 1.1. Forutsatt at kontoen din er i dynamisk vekst vil dette gi en viss ulempe.

Nok en skattemessig belastning kommer med når man oppdager at man faktisk må skatte av utbytte underveis når man har aksjesparekonto. Det slipper man når man har en investeringskonto, og dette kan bli en alvorlig stor forskjell, særlig på kort sikt. Alt tilsier også at dette vil vende oppmerksomheten til investorer bort fra sikre, utbytteorienterte aksjer og over mot mer vekstorienterte selskaper. Det kan være med å fostre innovasjon, men samtidig øke eksponeringen mot risiko for den enkelte investor betraktelig.

Alt i alt synes jeg ikke det er mye som taler for å ta i bruk aksjesparekonto. Det er kanskje helst hvis du ønsker å samle et større antall posisjoner i en forenklet portefølje.

Mer

Indeksfond eller aktiv forvaltning?

Mange småsparere og litt nye investorer grubler nok sikkert over hva som egentlig er forskjellen på et indeksfond og et fond med aktiv forvaltning. Som de som leser DN og andre aviser med finansnyheter sikkert har fått med seg, har DnB hatt en sak gående mot seg fordi de presenterte indeksfond som aktivt forvaltede fond. Så hva er egentlig forskjellen?

I begge tilfeller er det snakk om fond, så det er greit å vite hva det egentlig er i utgangspunktet. Fond er kapital som en bank eller annet investeringsselskap har investert i et utvalg aksjer, og du kan kjøpe andeler i dette fondet. Sånn sett fungerer fond nesten som aksjer, bortsett fra at du i realiteten eier en liten flik av mange forskjellige selskaper heller enn ett enkelt selskap.

Noen av disse fondene er knyttet opp til en indeks, som for eksempel Dow Jones-indeksen på børsen i New York. Dette er en indeks som er ment å fange opp utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet gjennom å følge noen av de største og viktigste selskapene. Et indeksfond oppstår når man kjøper opp en aksjeportefølje som reflekterer hvilke aksjer som er med i indeksen, slik at verdien på porteføljen følger verdien på indeksen. Dette er en billig type fond i den forstand at du betaler ganske lave avgifter til forvalterne. Det er fordi jobben deres i grunnen er ganske enkel, alt de trenger å gjøre er å sørge for at fondet følger indeksen. Samtidig vil resultatene ganske enkelt reflektere utviklingen på den indeksen fondet baserer seg på.

En mer aggressiv og risikofylt form for forvaltning er det som kalles aktiv forvaltning. Her går forvalterne aktivt inn og ut av ulike aksjer og inntar stadig nye posisjoner for å maksimere fondets vekst. Dette gir både større oppside og nedside, samtidig som det selvfølgelig krever mer jobb fra deres side. Derfor må du også betale mer i gebyrer.

Kort oppsummert: med indeksfond følger du markedet, med aktivt forvaltede fond kan du slå markedet. Men du får også større risiko og flere kostnader underveis. Over tid er det dyrt å betale 2 prosent eller mer i årlige kostnader for forvaltningen.

Mye tilsier at indeksfond er det beste for vanlige småsparere som bare vil ha med seg den generelle oppgangen på børsen. Det er som kjent veldig vanskelig å slå markedet over tid og konsekvent, selv for aktive forvaltere i toppklassen. På grunn av dette har indeksfond blitt mer og mer vanlig.

Spørsmålet er imidlertid om den sterke veksten i slike fond er med på å skape bobler. Dersom aksjer i noen selskaper blir kjøpt i enorme mengder bare fordi de er del av en indeks, og uten noen nærmere analyse av markeder, finansielle faktorer, og så videre, kan de fort bli overpriset. Dette er en reell risiko. Da kan det vise seg at indeksfond likevel ikke er så trygge som man lenge har trodd.

Likevel: hvis en slik boble eksisterer, og den endelig sprekker, kommer det også til å gå utover de aktivt forvaltede fondene. Enn så lenge er derfor min anbefaling å satse på de indeksbaserte fondene.

Mer