Aksjesparekonto – vis varsomhet

Aksjesparekonto er kort fortalt en ny måte å drive aksjehandel på for den jevne mann og kvinne, eller for å være mer presis så er det vel egentlig bare en ny måte å skatte av aksjehandlene på. Konseptet innebærer at du ikke lenger trenger å skatte av gevinsten du tar i enkeltaksjer, bare når du tar gevinst fra kontoen som helhet. Dette har selvfølgelig blitt tungt markedsført av forvalterne i banker og andre finansinstitusjoner, men det er flere grunner til å tenke seg om. Aksjesparekonto er litt mindre revolusjonerende enn det mange tror, og i hvert fall sammenlignet med den hypen som vi har fått i fleisen fra de som skal markedsføre sine produkter.

For det første så er det sterke geografiske begrensninger på hva som kan inngå i en aksjesparekonto. Du kan bare handle aksjer eller fond som er registrert i EØS. Ønsker du å investere i selskaper i industrigigantene USA og Japan, der mange av de mest innovative bedriftene holder til, kan ikke det inngå i kontoen din. Det samme gjelder dersom du vil sikte mot nye, dynamiske kjemper som Kina og India. Den eneste måten du kan rette deg inn mot slike land er å kjøpe Europa-baserte fond som satser utenfor Europas grenser. Siden så mye av dynamikken i verdensøkonomien i dag kommer fra utenfor Europa, er dette et ganske åpenbart problem. Glem for eksempel å investere i Apple eller Sony.

Det er også sterke begrensninger på skattefradrag for eventuelle tap du opplever på investeringene dine. På sett og vis er dette selvfølgelig en åpenbar følge av at det nå også er enklere å utsette beskatning; på samme måte blir du nødt til å utsette skattefradrag. Hvor viktig dette er vil selvfølgelig avhenge av den generelle utviklingen i aksjemarkedet for de fleste aktører. Regelen er uansett at du ikke får tatt fradrag før du stenger ned og avslutter kontoen din fullstendig.

Også når det gjelder skjermingsfradrag er aksjesparekonto et dårligere alternativ enn vanlig sparing i aksjer og fond. I begge tilfeller får du fradrag i skatt på gevinst som tilsvarer det beløpet du hypotetisk ville tjent på å ha pengene stående i banken på en vanlig konto. For aksjer og fond tar man imidlertid utgangspunkt i status per 31.12. for å fastsette skjermingsfradraget. I aksjesparekonto vil det i praksis heller ofte bli 1.1. Forutsatt at kontoen din er i dynamisk vekst vil dette gi en viss ulempe.

Nok en skattemessig belastning kommer med når man oppdager at man faktisk må skatte av utbytte underveis når man har aksjesparekonto. Det slipper man når man har en investeringskonto, og dette kan bli en alvorlig stor forskjell, særlig på kort sikt. Alt tilsier også at dette vil vende oppmerksomheten til investorer bort fra sikre, utbytteorienterte aksjer og over mot mer vekstorienterte selskaper. Det kan være med å fostre innovasjon, men samtidig øke eksponeringen mot risiko for den enkelte investor betraktelig.

Alt i alt synes jeg ikke det er mye som taler for å ta i bruk aksjesparekonto. Det er kanskje helst hvis du ønsker å samle et større antall posisjoner i en forenklet portefølje.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *